Bulgaria, Serbia, Slovakia og Tsjekkia

Med rå kraft fikk motoren revet fra hverandre de overopphetede bremsene, og med hvin og skrap kjørte vi ut av grenseovergangen langs rekken av trailere. Så toppet det hele seg med at bilen kokte igjen. Vi så oss til slutt nødt til å stoppe noen få kilometer inne i meget varme Bulgaria og ringe NAF. Endelig kunne vi ringe noen! To timer og 70 kilometer senere hadde vi levert bilen på Lada-verksted i Haskovo. Vladimir skulle se på bilen dagen etter, og vi ble kjørt til ”lille sentrum” med hotellanbefaling. Vladimir spurte hva vi jobbet med. Etter litt frem og tilbake skjønte han at vi var turister, og slett ikke jobbet i Haskovo. Tydeligvis ikke så mange turister på denne kanten. Vi fortalte at vi hadde kjørt fra Norge til Turkmenistan og tilbake. ”What?? In this grandmother??”

Dagen etter gjorde vi oss meget godt kjent i Haskovo sentrum, mens Vladimir tok fatt under panseret på ”Grandmother”.  Det var et trist syn som møtte ham. Termostaten var en billig kopi fra Kina, og ting ble holdt sammen av strips, slangeklemmer og teip i alle varianter. Tanken for spylevæske manglet helt, og flere ampuerte slanger endte rett ut i løse lufta. Men orden ble det. Da vi hentet bilen var historien om de to som hadde kjørt fra Norge til Turkmenistan vel kjent blant alle på verkstedet, og det var selvsagt stor stas blant Lada-folket.

Turen gikk så videre til Sofia, hvor vi overnattet. Her fikk vi med oss en kirke fra 400-tallet som skal være en av verdens eldste. Serbia ble unnagjort på en dags kjøring, med overnatting nær grensen til Ungarn, i en by kalt Subotica. Der ble vi overrasket over å finne Hjemmet, Dagbladet Helg og Vi Menn i resepsjonen. Ved nærmere ettersyn var bokhyllene fulle av norske bøker. Hva i all verden var dette for noe? Det viste seg at hotellet var nærmeste nabo til en tannklinikk som hadde mange norske kunder. På hotellet bodde det nå mellom 30 og 40 nordmenn kunne resepsjonisten opplyse. Og ganske riktig, ved frokostbordet gikk det i norsk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Deretter bar det over grensen og til Budapest. Selv om byen ikke var kulturelt mangfoldig var det litt for enhver smak, og vi fikk blant sett en vaskeekte nynazist.

I dag, 29. september , ble det frokost i Ungarn, lunsj i Slovakia og kveldsmat i  Tsjekkia. Ut av Ungarn, Slovenia ble unnagjort på noen timer, og nå er vi i utkanten av Praha.