Baku!!

E du morsom!? Ved kontrollen på havnen skjønte vi fort at dette var et land der i alle fall en del kunne engelsk. Da politimannen fikk vite hvor vi kom fra smilte han bredt og sa: ” Norway, yes yes. Do you like Breivik?” Litt ille berørt måtte vi ta sterk avstand osv.

 

Etter å ha opplevd den skrudde fantasibyen Ashgabat, var førsteinntrykket av Baku at dette var en mer ”normal” by.  Man fikk følelsen av å komme til for eksempel  Istanbul, der moskeene var byttet ut med en håndfull funky skyskrapere. Mobilene våre virket igjen, og det var tilgang til internett. Folk var hjelpsomme og imøtekommende. I liket med Ashgabat var det nærmest ingen tiggere å se.

Denne byen har det meste, og vi har ingenting i mot å reise hit ved en senere anledning også!

 

 

Den første dagen dro vi rett på kjøpesenter, før vi ruslet langs strandpromenaden. Det viste seg at Påls tidligere kollega, Ingrid, og hennes iranske venninne også var i Baku, så vi møttes for en kaffe.

Etter en tur i den hektiske hovedgaten tok vi undergrunnen til gamlebyen, hvor vi ble møtt av flotte suvenirbutikker og tradisjonelle restauranter.

Dagen etter dro vi til en av de få basarene i Baku, Tezze Basar. Den var ikke spesielt stor eller kvinnevennlig, men rommet alt fra grønnsaker, levende dyr, verktøy, utstoppede ulver og alskens skrot.

Vi fant også byens mer trendy strøk, med moteriktige klesbutikker, kontinentale uterestauranter og flotte parker. Den siste kvelden, 15.09, planla vi å tilbringe på den snurrende restauranten i TV-tårnets 67. etasje. Vi ble geleidet opp av hovmesteren, som forklarte ”this is a very old building. It was built in 1984!” Vi avrundet kvelden med forlovelse.

 

Morgenen etter dro vi nordvest mot byen Ganja, der vi overnattet. Det er for tiden en spent situasjon med Armenia, slik at militærets tilstedeværelse langs veien og i Ganja var meget synlig.

Fra Baku til Tblisi i Georgia er det knappe 500 km, så dagen etter, 17.09, fes vi over grensen.