Atyrau

Atyrau var det stikk motsatte av det vi tidligere hadde sett av Kazakhstan. Med sine praktfulle bygg, fancy biler og moderne restauranter var det helt på sin plass å tilbringe to døgn her. Først forsøkte vi å sjekke inn på et kontorbygg; damen i resepsjonen kunne ikke engelsk, men skjønte at vi var norske og var på tur til å slippe oss inn i Aker Solutions kontorer i bygget, da vi skjønte at dette ikke var noe hotell. Vi fant deretter frem til flotte River Palace Hotel. Vakten i porten mønstret bilen med tydelig skepsis.  Men vi slapp inn, og lirket bilen på plass mellom en Mercedes og en Lexus.

Atyrau var en merkelig by, foruten flotte fasiliteter og offentlige bygg for å betjene oljeindustrien var det ikke så mye annet der. Det var en god del utlendinger der, på jobb for diverse selskaper.

For første gang på turen ble vi stoppet av politiet. Her hadde vi faktisk svin på skogen, for sjåføren Pål hadde sprunget ut og inn av bilen og hadde ikke tatt på seg igjen selen. Her måtte det ilegges ”straff”, og den pågrepne ble ført over i politibilen. En klekkelig bot på 15.000 tenge, ca. 700 kroner, ble utskrevet på en sigarettpakke. Denne summen ble kontant avvist av arrestanten, som da fikk pennen og mulighet til selv å foreslå en passende straff. Det var klart at den slags slumsete opptreden som her var utvist i trafikken ikke kunne gå helt upåaktet hen heller, så det ble enighet om en bot på 2000 tenge, ca. 80 kroner.