Test Drive

Prøvekjøring i skogsterreng! Ingenting kan stoppe oss!

Bilen

Etter at kjøreturen fra Haugesund nå er unnagjort, er tiden inne foren liten presentasjon av vidunderet. Her snakker vi 1,2 tonn russisk stål, klinket sammen ved Volgas bredder etter Kalasjnikov-prinsippet. Nivaen leveres med startsveiv i tilfelle flatt batteri i sibirsk kulde, og drivstoffpumpa kan betjenes for hånd. Tenningen sitter på feil side, og girskifte foregår i en håndvending ved å benytte en av de tre girspakene. Kjøreopplevelsen kan sammenliknes med å føre et propelldrevet sovjetisk bombefly ja vel, men så er det også en bil som kan repareres av enhver landsbymekaniker, som ikke engang behøver å være 100 % edru. Nok prat, her er de kalde fakta:

·         Produsent: Во́лжский автомоби́льный заво́д (Avtomobilniy Volzhsky Avtomobilny Zavod), bedre kjent som Lada.

·         Modell: 2121, bedre kjent som Niva.

·         Årsmodell:  1997 (tror vi)

·         Motor: 4 sylindre, rekke, innsprøytning. Trolig levert av GM.

·         Slagvolum: 1,7 l

·         Drivstoff: Bensin, går til nød på alt flyter og brenner

·         Tilgjengelig ekstrautstyr: Snøplog

·         Gir: Høy- og lavserie gjør at girkassen har ti trinn forover og to bakover. Differentialsperre er en selvfølge

·         CO2-utslipp: En god del

·         Airbagger og annet sikkerhetsutstyr: Njet.

Reiseruten!

Dette er den ambisiøse ruten vi håper å komme gjennom. Avgang 17. august!

Klikk for større utgave.

Blog - International Experience

Blog - International Experience

Henter Niva Hjem

03.03.2012 fløy vi omsider ned til Haugesund for å hente Nivaen hjem. Flyet skulle ikke lette før 08:20, men vi var på plass på flyplassen 06:30 da jeg ville spise frokosten på Cafe Ritazza.
Kl. 09:10 ankom vi flyplassen og kl.10:00 ble vi hentet av Håkon, den tidligere eieren, som kjørte oss hjem til huset sitt i Haugesund og overrakk oss vår kjære røde Niva. Det hadde visst vært mange interesserte som hadde prøvd å kapre bilen.
Da vi endelig var ferdig med det formelle kjørte vi bort til Oasen Storsenter for å fylle bensin og skaffe meg Voltaren på apoteket.

                                                  

Pål hadde kål på Nivaen med engang, mens jeg tok noen runder på parkeringsplassen før jeg la ut på motorveien.


For å gjøre historien kort, vi kjørte bilen hjem via, som Pål og fakta skal ha det, Norges sydligste punkt med overnatting på fancy hotell. Ingen motorstopp.